Den nulevende slekt ser alt så klart og undrer seg over forfedrenes villfarelser, ler av deres tåpeligheter uten å ha for øye at historien er opplyst av en himmelsk ild, at hvert (sic!) bokstav i den roper høyt, at en advarende finger overalt peker frem mot den, den! mot slekten som lever i dag! Men slekten som lever i dag ler, og hovmodig og selvsikker begynner den en rekke av nye villfarelser, som efterkommerne atter til sin tid vil le av.