Vi syntes ikke noe om at kroatene, kosoverne og så videre drepte hverandre som villmenn i stedet for å følge vårt eksempel. Vi følte ikke at vi tilhørte samme Europa som dem.
[...]
Det som skjedde i Rawanda, hadde vi enda mindre lyst til å sette oss inn i, det var jo umulig å forstå hvem av hutuene og tutsier som var gode og onde. Å tenke på Afrika hadde alltid vært utmattende.