Og så den enorme rosenbusken, med hvite blomster, tykke som toppluedusker, i tunge klaser, og alle kvistene som tøt samlet opp fra bakken, som strålene fra et springvann. Ordet rosenstokk virker gartneraktig, men har ingenting med noen flora å gjøre, det betegner den nederste delen av et hjortegevir, festet der hornet glir over i skallen, forankrer geviret i skjelettet, slik den synlige delen av et minne stikker opp over alt det andre som hendte, det glemte, historiens usynlige skjelett.
Sist sett
