Et øyeblikk var jeg i tvil: lydbånd-
sus, eller vinden gjennom det store
pæretreets løv, bak refleksene
fra det åpne vinduet? For det u-
organiske etterligner det organ-
iske, og det organiske setter
spor i det livløse, og de blandes:
et opptak, kanskje, av løvtrær i vind,
løv som forlengst er falt, og bare
suset av løvet gjenstår, et tre av
lyder, det helt usynlige treet
tett inntil stemmen din i minnet.
Sist sett
