Bokelskere.no

Hun sa hun likte meg fordi jeg var en gammel gris. Hun hadde drømt om å falle i klørne på en gammel gris hele sitt liv, betrodde hun meg. Mannen hennes var en dott, han var slik han skulle være og ikke noe mer, samlivet gikk som en lek. Det eneste, derfor, som fikk det til å verke mellom bena på henne, sa hun, var tanken på gamle illeluktende gubber som grafset på sprettpuppene hennes med ståpikker hengende ut av øynene. De spyttet henne i håret. De sa de forferdeligste ting til henne. De sto bak og stanget inn i henne med svarte stive kuker. "Jeg elsker lukten av gamle gubber," det var slik hun sa det, hun hadde språket i sin makt, det var hevet over tvil. Det var nesten for mye av det gode, hun likte meg bedre desto verre jeg bar meg ad. Hun pleide å stikke nesen oppi armhulen på meg. Det gjør meg trist å tenke på henne. Jeg savner henne ikke, men de gjør meg nedstemt allikevel, disse minnene. Et sjeldent menneske, det vesle ludderet, et offer det sto respekt av. Nå er det over. Men om ikke annet så vet jeg at det er et dovent dyr der ute som får en rødflammete blomst i gropen ved kragebenet hver gang noen gyver løs på henne.