Bokelskere.no

En uke er gått. Vi føler det som vi har ligget i et stormpisket telt siden tidenes morgen og er dømt til å bli der resten av våre liv. Den ganske verden er to meter i firkant, og alt hvad den rummer, er Andersen og mig, en halvspist bjørneskanke og en kjøttøks. Det hender vel tankene hvisker om selsomme ting som kokt mat, oplyste kafeer, slanke kvinner, tobakksrøik, - men vi vet vel at dette er latterlig hjernespinn, noe som slett ikke fins. For utenom teltet er alt grå storm, som siden tidenes morgen hadde feid inn fra klodens ytterste kant.