Den unge turnuslegen som står over sengen og kikker ned på meg, kan neppe være mer enn tjuefire. Skråsikkerheten hans irriterer meg. Det er ingen logikk i at hukommelsen blir borte på grunn av et slag mot hodet, for deretter å dukke opp igjen. Har han empirisk forskning å vise til?
Nei, han snakker av erfaring. Han kikker faderlig på meg fra det rynkefrie ansiktet.