forbredelser II

en sommerfugl
skygger for solen
jeg står på vestre gravlund
og kjenner at jorden heller

noen av mine beste venner
ligger her
det er bare å beklage
de gikk for tidlig
mens jeg kom for sent, mens jeg
var opptatt med noe annet

hva var det som hastet
hva var det som hastet sånn

sommerfuglen sover
i sine vinger
lyset er allesteds
glødende, hvitt
døden er i hogget
så lenge jeg kan huske
har den vært det
og de som ikke
er blant oss
rykker nærmere, de
blir yngre og yngre
helt til de ikke lenger
er født

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Marianne  SkageIngvild SKarin BergToveHarald KIngunn SMathildeHeidi HoltanGrete AastorpHelge-Mikal HartvedtOdd HebækRavnLaddenNicolaiMads Leonard Holvikingar hHilde Merete GjessingTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalBente L.ToneTatiana WesserlingEli HagelundIngebjørggretemorHilde VrangsagenelmeKirstenKjetilBjørg L.Julie StensethReidun Anette AugustinKaramasov11BertyAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaVidar RingstrømJohn LarsenBjørg RistvedtDemeter