"Da går hun og setter seg.Det ER hendt.All ank hun har kjent i hele sitt liv,tykkes nå og ha pekt fram mot denne dagen.Aldri mer vil ank ri henne som den gjorde før.Nå synker den ned og gir en slags fred-Alt vondt som har møtt henne tidligere i livet blir som små kryprøtter i stien,ofte snublet hun i dem.Men dette er ett helt tømmervelde,felt av fiendsmenn over veien hennes"