Bokelskere.no

Ting forsvinner med tiden. Det er dette som er glemsel. Jeg har glemt mye på ett hundre og fem år. Men nå vet jeg at ingenting virkelig er blitt borte. Det er akkurat som med gamle bilder. Noen setter man bare i en krok, andre dekker man til, atter andre males over. Jeg har malt over utallige uhumskheter. Brann og granater. Hån og ensomhet. Puter våte av tårer. De mange, mange forvrengte ansiktene. Og til slutt min egen lite heldige, langsomt fremskridende ansiktsforvandling. Jeg skjønnmalte alt sammen, men det hjalp ikke.