I dagens vestlige samfunn har vi opphøyd materiell velstand til det eneste som er verdt å streve for, noe tilnærmet guddommelig. Begjæret etter stadig mer penger kamufleres ikke sjelden bak begrepet «velferd». Få stiller spørsmål ved vårt velferdsideal. Vi drives videre av kollektive samfunnskrefter uten å spørre oss selv hvilken pris denne holdningen har. Har vi misforstått? Er det en blindgate? Er vi i ferd med å ofre hjertet vårt på velstandens alter?