Men akkurat nå, og i en tid fremover vet jeg hvordan du har det. Du er som et barn som aldri har fått noe – og så får det en dag en stor honninggul bamse. Det barnet gjør ikke noe annet i lang tid enn å gå rundt med den bamsen overalt, av frykt for at noen skal ta den. Det nytter ikke for moren å snakke med barnet og si Sett fra deg bamsen, for ingen tar den – barnet vil illskrike i panikk (...) At det er «midt i frukttiden» gir jeg vel pokker i siden det bare ville være snakk om 12 dager, for du har jo klart deg før uten meg. Jeg er ikke egentlig snill.
Sist sett
