Jeg aner ikke hvordan det er gått med disse gutta som hadde sånn glede av å banke opp sine klassekamerater. Aner ikke om de la knyttnevene på hylla i rett tid eller ikke. Samme kan det være. De er uansett ute av mitt liv. Eller nei. Det er de ikke. Skrekken de sådde sitter i meg. Hva mennesker kan gjøre mot hverandre. Det skjer jo hele tida. Volden finnes. Her og nå. Fortsetter sin rekruttering, sin gnagende indre og sin knusende ytre ødeleggelse.
Sist sett
