Psykologen smilte igjen. 'Vil du heller snakke om faren din? Det var der vi slapp sist'. ''Det er vel stort sett alltid der vi havner hver gang', sa Adam, og psykologen lo, før han svarte, ikke uten spydighet i stemmen:'Vi psykologer snakker gjerne om barndommen, det vet du jo. Men mindre nå enn før. Det skal du vite. Før snakket vi nesten bare om den'