Bokelskere.no

[Themsen i kveldsmørket:] Baksiden av huset kneiste som en svar bastion mot kveldshimmelen. Da hun la hodet bakover og stirret opp, ble silhuetten uvirkelig og ustø som en pappkulisse mot de lave skyene som fór forbi og ulmet rødt i gjenskinnet fra lysene i byen(…)Lyset falt i glitrende ringer på den duvende vannflaten, der den lå som en skimrende, vid kappe av svart sateng og lot seg riste, glatte ut og rynke av en varsom, usynlig hånd.