[Josefs] godtroenhet var en slags bortskjemthet som fikk ham til å gå ut i fra at alle mennesker elsket ham mer enn seg selv — til tross for alle tegn på det motsatte — og at han av den grunn ikke behøvde ta særlige hensyn til dem. Den som for hans vakre øynes skyld er fristet til å tolerere en slik lettsindighet, viser stor svakhet