Det er lett å tenke at man er "åpen" i en verden av medborgere og venner som man er vant til, med en "åpenhet" som er mer tenkt enn egentlig gjennomlevd. Mentale gettoer er ingen luftspeiling, de finnes faktisk i virkeligheten. Å være "åpen" inne i en mental eller intellektuell getto åpner ingen porter i gettoen, men lar en leve med illusjonen av at det verken finnes getto eller porter. De farligste fengslene er de man ikke ser gitterstengene i.