Vi projiserer våre egne egenskaper -både til å gjøre godt og vondt- over på den andre personen. Og det vi oppfatter som kjærlighet er bare det som passer vårt bilde av hva kjærlighet er. Vi vil bli elsket slik vi vil elske andre. Alle andre måter gjør oss urolige. Da svarer vi med tvil og mistenksomhet. Vi feiltolker tegnene. Vi forstår ikke språket. Vi anklager. Vi slår fast at den andre ikke elsker oss. Men kanskje den bare andre elsker oss på en særegen måte som vi ikke skjønner oss på.