Bokelskere.no

Kanskje er dette det mest typiske ved å være moderne: at vi befinner oss på overganger, i transit mellom det historiske og framtidige, det lokale og det globale. Denne strekkingen mellom forskjelligheter skaper nok grunnlag for vår menneskelige forstrekkelse i verden, og for følelse av å miste fotfeste. Men overgangsstedene åpner også for en fantastisk utvidelse av livet, og frisetter en trang til å overgå oss selv for å kjenne at vi finnes og vokser ved økende innsikt og viten.
Det befriende ved å betrakte fortiden som over, er ikke nødvendigvis å få den til å forsvinne, men å erfare at det avsluttede skaper rom for ny begynnelse. At livet på denne måten kan oppleves å få et begynneraktig preg, hindrer livsenergien fra å bli oppslukt av historiens munn. Avsluttethet skaper ikke brudd, men mulighet til fortsettelse. Den skaper ikke gjentagelse, men forandring.