fennikler
knoller foran grønnsakhandleren om vinteren -
som bleke hjerter, sa du, lå de tett sammen
i en kasse for å varme seg - så vi
tok dem med oss og bar dem hjem,
hvor det var tent ild i kaminen,
hvor det var tent lys på bordet,
og hjalp dem ut av sin tynne hud,
kuttet stilkene, fjernet de dirrende bladene,
og hakket dem til fine hvite flak,
ventet til vannet kokte,
til vindusruten var blind av damp.