Jeg kneler når de kneler, lener hodet i gulvet og skjønner absolutt ingenting av det som blir sagt på arabisk, men jeg ber til den gud jeg kjenner og håper at bønnen min når fram. Håper at Gud ikke blir fornærmet av at jeg ber i en moské, med muslimer.
Og så kjenner jeg nærværet. Det er så sterkt. Det prikker bak øynene og trykker i brystet og bruser i hodebunnen og kriblerhelt ut til fingertuppene. Gud er her også. Her også er Gud. Er det den samme guden? Er det bare det at Gud er overalt? Jeg vet ikke. Jeg blir først litt redd, og så blir jeg rolig.