Harry var klar over at når det gjaldt enkelte ting, var han smålig. Som med Bogstadveien. Han visste ikke helt hvorfor, kanskje var det bare at i denne veien, brolagt med gull og olje, på selve lykketoppen i Lykkeland, var det ingen som smilte. Harry smilte ikke selv, men han bodde på Bislett, ble ikke betalt for å smile og hadde akkurat nå et par gode grunner til ikke å smile. Men det betydde ikke at Harry, i likhet med nordmenn flest, ikke satte pris på å bli smilt til.