Jeg klikker på den andre videotittelen. Jeg ser ut av vinduet mens datamaskinen maler og leter ute i internettnatten. Det er stjerner på himmelen, og jeg tenker at hver enkelt av dem er et bevis på skjebnens uavvendelighet. De gir ingen mening, de hever seg over det menneskeskapte behovet for logikk og sammenheng. Og det er derfor de er så vakre, tenker jeg.
Sist sett
