Hvordan kan en romanforfatter oppnå syndsforlatelse når hun, med sin uinnskrenkede makt til å bestemme utfallet, også er Gud? Det finnes intet vesen eller høyerestående skapning som hun kan appellere til, eller forsones med, eller som kan tilgi henne. Det finnes ingenting utenfor henne. Hun har selv satt grensene og vilkårene for sin egen fantasi. Det finnes ingen forsoning for Gud, eller romanforfattere, om de så er ateister. Det har alltid vært en umulig streben, og det var nettopp poenget. Forsøket var alt.