... noe av det mest forlokkende med en dagdrøm var illusjonen om dens uimotståelige logikk: Den skarpe, internasjonale konkurransen hadde tvunget henne til å tevle på høyeste nivå blant verdens beste og tåle presset det medførte å være en ener i sin gren - nedsamling av brennesler - drevet henne til å overgå seg selv for å tilfredsstille de brølende tilskuerne, være den beste, og fremfor alt opprettholde sin status som unik. Men alt dette hadde jo vært hennes eget verk - av henne og om henne, og nå befant hun seg i verden igjen, ikke en verden hun kunne skape, men den som hadde skapt henne, og hun merket hvordan hun krympet under senettermiddagshimmelen.