Folk er i live, har sine øyeblikk, sine kyss, latter, sine omfavnelser, kjæleord, sine gleder og sorger, hvert liv er en hel verden som så faller sammen, og ikke etterlater seg noen verdens ting, bortsett fra et par gjenstander som på grunn av eierens død blir tiltrekkende, verdifulle, iblant hellige, som om en bit av dette livet som er blitt borte for oss, har forflyttet seg over i kaffekoppen, sagen, hårbørsten, skjerfet.