[Bokstavene...] Man kikket på streker og buer og så at det bare var streker og buer. De var stumme hver for seg, bokstavene.Men leppene kunne blåse liv i dem. Forvandle dem til gjenstander, dyr, navn på mennesker. Og like merkelig var det at de fortsatte å snakke selv om man lukket munnen. Når man så på bokstavene, forvandlet de seg til ord inne i hodet. Nei, ikke ord, men skikkelser. Øynene ser på Maria, det er fem bokstaver, fem former etter hverandre, men inne i meg ser jeg min elskede. Kinnene, de glitrende øynene, hender som holder mine"
Sist sett
