DANS MEG TIL JEG DØR
Du bare dro, du
og lot det bli så merkelig søndagsstille
for alle oss som ble igjen.
Jeg veit ikke om du var modig
jeg veit ikke om du var feig
om du så noe jeg ikke kunne se,
eller om du så deg blind på det du trodde at bare du kunne se.
Men nå skal vi aldri snakke sammen mer,
vi skal ikke drikke oss fulle
i Lübeck
i Oslo
ikke engang i Arvika
nei, ingen steder.
Vi skal aldri mer perfeksjonere kunsten å barbere oss
kle oss i svarte bereter
som om de var mer en tilstand enn et hodeplagg.
Du skal ikke lære meg å danse
onsdagskveldene våre,
Gunnars trio med Kjell
dance me to the end of love
happy hour
og så brukte vi hele fortauet på en tidlig vei hjem.
Nå skal vi aldri mer diskutere hvor svenskemusikken begynner.
Gud är et ostöpt ljus.
Mats Ronander, Rats Monander
husker du?
Jeg skal aldri ringe deg midt på natta
for å bruke stemmen din til å reise meg mot,
vi skal aldri mer vri korken av enda en flaske
for å sverge at nå drar vi,
nå er det nok
denne byen har sett baksida av oss for siste gang.
Og jeg lurer:
Savner jeg deg
eller savner jeg meg selv slik jeg var sammen med deg?
Jeg kommer til å se etter deg lenger ned langs veien, beste bror.