Iblant trekkes vi mot smerten. Iblant mot savnet. Og går inn i såret. Vi har det ikke særlig bra, og det kan virke som det blir stadig vanskeligere for mennesket å leve, som om det takler det stadig dårligere. Vi tar beroligende, stimulerende, sløvende piller for å kunne tåle hverdagen. Årene går, livets mening er uklar, forståelsen er uklar, bi blir tykkere, nervene brytes ned og går i stykker, vi er hele tiden plaget av en eller annen manglende tilfredshet , utilfredsstilte lengsler. Vil lengter etter en løsning, lengter etter klarhet, men har ikke tid, har ikke ro i sjelen, ikke utholdenhet til å lete etter den, og takknemlig sluker vi hurtigløsningene, hurtigmat, hurtigsex, alt som lover oss en rask løsning, vi lever i hurtighetens tid. Selvhjelpsbøker lover oss et bedre liv, en dypere tilværelse; ti råd for å slutte å drikke, gå opp i vekt, savne, bli redd, ti råd for å leve , sjelden flere enn ti, vi makter knapt å ta innover oss flere, ti, akkurat som fingrene, akkurat som budene. Ti råd for å leve.