Ingen skjeggete revolusjonære:
Iran er kort sagt et unntak: et mønsterland,
et konstitusjonelt monarki, .. med alminnelig stemmerett,
parlament delt i to kamre, flere politiske partier,
maktfordeling, religions- og ytringsfrihet.
Ingen skjeggete revolusjonære, men glattbarberte funksjonærer,
ingen statsdirigering, fri omsetning av Mercedes og Coca-Cola,
ingen statskupp, opprør, geriljakriger:
men orden, orden, orden.
Her forstummer alle spørsmål, bortsett fra det ene:
Er Farah lykkelig?
/
Det er ikke noe fattig land, det er rikt: Få utviklingsland
har i seg selv noen gunstigere utgangsstilling.
Denne anomalien lønner det seg å se nærmere på: ( ... )
( fra etterord av Hans Magnus Enzensberger, 1967 ) ( fax nb.no > )