Tre mennesker går inn og ut av huset vårt, i tur og orden er et av dem alltid med meg når jeg henter og leverer Alexander. De er ikke mine armer og bein. Jeg har mine egne armer og bein. De er hjelpere, de hjelper meg. De plukker Alexander opp fra bakken og hjelper ham å sette seg på fanget mitt, de hjelper meg å trekke på ham parkdressen. Så går vi ut i verden sammen.