Så legger jeg på. Bak persiennene ligger parken med bjørketrærne i knopp, bak bjørketrærne ligger verden åpen, den åpner seg, alt jeg ønsker meg, kan gå i oppfyllelse, et enkelt grep en utskiftning av livet. Bare bytte det ut. Ut, og så inn. Ingenting binder meg til Øystein, ingenting. Livmoren min er ren og tom, det er fire måneder siden spontanaborten. Jeg tenker på klærne mine i skapet, toalettsakene på badet og bøkene rundt omkring, rasket sammen på en halvtime, jeg tenker på boligvisningene og budrundene, og hvor utrolig heldig det er, alt som har hendt og ikke hendt. Vi har ikke engang boliglån sammen. Jeg har faktisk ikke møtt faren hans. Møblene mine står i uthuset hos mamma og pappa, jeg har ikke så mange.
