Den følelsen
jeg sitter
og snakker
med noen
og så
sier alle at jeg bør
snakke med noen
Viser 2 svar.
nettopp, det er ganske utbredt dogme at
'den enkelte selv'
aldri kan være noen nøytral instans.
Til dette legges formodningen
at kun nøytrale instanser
kan inneha dokumentert kompetanse
Til daglig oppnår vi altså i beste fall
(bevislig) å snakke med Ingen
(den farligste jokeren i filosofifaget)
og vil lett oppdage behovet for å
'snakke med noen' -
sistnevnte er imidlertid yrkesetisk tilpliktet
aldri å uttale seg utenfor dokumentert
kompetanse
derutover får hin kun skuldertrekke,
..kan gi inntrykk av det lite informative i lengden.
men kan vi ikke snakke med noen om det ?
..noen med apodiktisk-evident nærværsevne
( kan denne oppvise skattekort, er i det minste
eksistensen statsrettslig belagt : )
'Il y a des cartes' de moi
He he, den var fin ;-)