Han ser henne skinne
som da hun syklet til skolen
uoppnåelig med sløyfe i håret
høyere enn ham og alltid
i en flokk med gylne jenter
Fnisingen et tornekratt

Hun ser ham da han stupte
for å vise seg. Rett uti. Han så seg ikke for
Guttekroppen nuppete og hvit i vårsol
Han hakket tenner men klarte å si noen ord

De snakker ennå etter seksti år

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

VibekemgeBerit RKirsten LundJørgen NTom-Erik FallaHilde VrangsagenTine SundalBritt ElinVidar RingstrømAlice NordliElisabeth SveeMads Leonard HolvikGro Anita MyrvangSynnøve H HoelMarteAud- HelenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudPirelliMorten MüllerGodeminePiippokattaFredrikKjerstiDressmyshelfandrea skogtrø egganEli HagelundStine AskeTrude JensenTrygve JakobsenLinda NyrudJulie StensethEvaMonica CarlsenHarald KIris ElisaNorahBeathe SolbergMats L.Hanne Midtsund