En gang var jeg lam i munn
og strupe, kunne ikke snakke
Men ordene var der
Inni hodet sto de rede, klar til ytring
yre, setningsleddene smurt
De sto i formasjon med punktum
semikolon, komma, alt på stell
Tenk deg et skirenn før start
Alle står i rekker, glir frem og tilbake
på preparerte ski, tøyer for ikke å bli stive
sjekker at nummeret er på plass
venter på startskuddet
som ikke kommer
Nå er jeg frisk igjen. Jeg snakker
livlig og spontant
artikulerer som en prest
har fremragende diksjon og sikler ikke
Men noe er skjedd
Jeg merker hull i setningene
Noen ord har gjemt seg bak i rekkene
De er ikke der når jeg vil ha dem
De kommer slentrende lenge etter start
fårete med kakao i munnviken