Mens jeg blir mer og mer meg selv for hvert år, alt det rare med meg stadig rarere, er Sindre ugjenkjennelig. Fregnene som en gang regjerte hele ham, har trukket inn i huden, etterlatt ham skinnende hvit. Det lange, bulkete ansiktet, fiskeaktig på grunn av de utstående strumaøynene, har jevnet seg ut. Under den keitete guttehuden ventet noe vakkert