Mekanikeren. Med sin tannløse latter. Han hadde mistet flere tenner selv om han ikke var særlig gammel. Og han hadde vondt i et ben. Han bannet mye, både over benet og over tennene. Han kunne ikke spise mat som var hard å tygge. Da bannet han. Han ville så gjerne ta en jafs, og så gikk det ikke, det må ha vært veldig frustrerende. Det var vel da det hjalp med en dram. En dram mot smerten og en dram mot minnene. Han hadde mange minner å drikke opp, Mekanikeren, det visste jeg allerede som barn. At han hadde vært krigsfange i Sovjet. I en arbeidsleir, formodentlig. I flere år var han der. Da han ble sluppet fri, gikk han hele veien hjem. Hvor gikk han fra? Det er ikke sikkert dette er sant. Ingenting med Mekanikeren er sikkert. Mekanikeren lyver like friskt som han drikker. Kanskje det finnes andre hemmeligheter, andre smerter, ting som er mye verre enn sovjetiske fangeleirer.