Den ulykksalige Jolina Eliasdotter jordfestelse ble en grotesk forestillng. De fleste i bygda støttet lensmann Brahes oppfatning om at jenta hadde hengt seg selv. Der brutale overfallet på dansekvelden hadde gjort at hun ikke orket å leve lenger. Og i følge ryktene hadde hun ikke dødd alene. Nei, misdederen hadde gjort henne med barn. Og dermed hadde den ulykkelige jentungen ikke bare drept seg selv, men også et ufødt liv. En barnemorderske hadde hun endt opp som. Veien ned til helvetes piksler lå vidåpen og strak, slike historier var takknemmelige å spre rundt kjøkkenbordene, og dessuten nyttige for ungdommen å få høre, ikke minst for alle unge jenter som viste interesse for dans og ringleker, hvor det ene altfor lett kunne føre til det andre
