Og jeg tenker at jeg kommer til å huske dette, også, i lang tid eller for alltid. De våte øynene, det bunnløs-aktige. At det bare er en bagatell, ikke noe å ta alvorlig, at det kommer til å gå over, at det er tusenvis av ting som hender med en tolvåring, men at for henne er alt sammen alt annet enn en bagatell og alltid største alvor. Jeg husker følelsene i den alderen, jeg husker hvor alvorlige og tunge de er, og de forsvinner ikke fort, jeg har dem i meg ennå.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

JoakimVibekeAvaKirsten LundIreneleserTove Obrestad WøienBeathe SolbergLilleviWenche VargasJulie StensethBjørg L.Anne-Stine Ruud HusevågPiippokattaToveAnneWangFriskusenSigrid Blytt TøsdalStig TEvaNorahDolly DuckKarin  JensenKatrinGKjell F TislevollJan-Olav SelforsChristofferHeidi BG LHarald KHanneRisRosOgKlagingHilde H HelsethEmil ChristiansenTraltemay britt FagertveitMarteLyriaIngunn SEllen E. MartolTone