Bokelskere.no

[Interessant betraktninger rundt virkelighetslitteratur fra Bringsværd her. Boka kom ut i 1989.]

En hvilken som helst klattmaler har borgerskapets velsignelse til å male seg selv i helfigur og med svaiende ståpikk. Det ventes nesten av ham.

En forfatter som blander seg selv og sitt privatliv inn i sine romaner, er ekshibisjonist og kulturrådet vet hva.

En maler og en billedhugger bruker levende modeller. Det regnes som god kunst om han får det til å «ligne», slik at vi ser hvem det skal forestille.

For en forfatter er det ufint å bruke levende modeller. Og uansett hva han gjør eller ikke gjør, må han for Guds skyld sørge for at det ikke «ligner», ingen må kunne kjenne seg igjen …

Meningen er antagelig at litteraturen bør holdes på avstand.

Av dette slutter jeg at ord anses som farligere enn bilder. At det hele altså er et forkledd kompliment.