Hvor finner vi nu
det som kan binde sammen det spredte.
Stien i stjernene, kompassnålens veier
eller linjene i alle pikers hender
som ligner vinden gjennem rosene.
For det er sent
snart bærer elven mine bilder ut,
åssider, speilinger av hus, et elsket ansikt
bærer den ut til havet. Alt skal ryddes
uten et ord og kloden bøyer
rolig sin skulder mot natt og dag.