Jeg greier ikke å se på sjøen som transportflate, har det ikke i blodet. For meg er det skogene man kan gå i, skogene sperrer ikke veien slik sjøen gjør, skogbunnen bærer føttene, vannet er bare ei hinne, man kan ikke flykte til fots på den hinna. Man kan alltid finne veier gjennom skogen, i passe slake lier, man kan gå nesten hvor man vil, og så er det beskyttelsen, eller følelsen av beskyttelse skogen gir.