I den augneblinken, så dirrande og full av lys og havbrus, lét eg som eg var aleine i den nye byen, med det nye livet framfor meg, stilt overfor villskapen til alt som rørte seg, men likevel sigra eg: Eg, eg og Lila, vi to saman, med evna vår til å gripe alle desse fargane, lydane, tinga, menneska og fortelje det til kvarandre og slik gi det kraft.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethLars MæhlumEvaV. HulbackStig THegeMorten JensenYvonne JohannesenBjørg Marit TinholtjunieSissel ElisabethLilleviTine SundalmgeSigrid NygaardKjell F TislevollBjørg L.MarenLailaPiippokattaTurid KjendlieSverre HoemTove Obrestad WøienmarvikkisEgil StangelandHenrik  Holtvedt AndersenAlexandraIngunn SAvaKirsten LundWencheHarald KCathrine PedersenJanne Kristin HøylandTralteAnniken BjørnesTanteMamieAnette Christin MjøsVannflaskeEivind  Vaksvik