Alle hus har ansikt, nokon ser ut som dei skrik, det er dei med to vindauge oppe og to nede, og så er det dei som ser sinte ut, med to smale vindauge oppe og ei dør nede, og dei som smiler med ein stor veranda på framsida, som mange, lange tenner. Vårt hus ser litt forundra ut, for eitt av vindauga er mura igjen.