Når sola slår inn vinduet og setter fyr på vinden
Jeg ligger som et brevark
Jeg har klemt meg fast i en skygge, den vokser utover meg
som et testamente
Jeg svelger den speilvendte skriften, biter et komma
til et punktum, det smaker som en sprøytespiss
Mor hadde myk perm, husker jeg
med minnene på en kattehales avstand
Jeg suger kinnene sammen til de ligner arkene jeg krøllet
til små baller og kastet i bekken
De ble så harde at de aldri sank
Elisabeth Krokstad