NÆRE PÅ: Det siste som fer er sjela, det er du viss på. Hugsar godt komplikasjonen, så uventa og brå. På sjukehuset sprang dei med deg gjennom gangane, organa dine styrte mot kollaps. Rundt deg jobba stadig fleire kunnige, sleit med å berga kroppen din den natta. Snakka til deg innimellom, men du hadde ingenting å svara med, hadde din eigen jobb å gjera. Oppreist stod du i ditt indre, all kraft sala i éi retning, éin einaste dirrande vilje. Om alt anna skulle bresta, veit du no, det siste som fer er sjela.