Det er en klar dag, tidlig ettermiddag med et varmt lys som faller skrått over snøen. Det er vindstille, og jeg kan se røyken fra skorsteinene på husene nede i bygda. Myke, grå blyantstreker mot den intenst blå himmelen, hvor kvelden som er på vei allerede, gjør fargen dypere for hvert minutt. Også dette er en gave fra deg til meg. Evnen til å nyte utsikten. Til å se skjønnheten. Og det er så umåtelig vakkert.