Jeg lærte av å høre på Marco. Lærte å kjenne gleden over å kunne berette en god historie. Lærte at en fortelling ikke bare var det den ga seg ut for å være. Lærte at den kunne være ord i forkledning, formet som en gjennomsiktig gåte og peke på ting som ellers ikke så lett lar seg nevne ved navn.
Den som lytter, får tro hva han vil.
Men den som forteller, bør vite forskjellen, selv om han også vet -- og det er alle fortellingers innerste kjerne -- at ting slett ikke er usanne fordi om de aldri har hendt.