I drapssaker er de skrøpelige løgnene en fast gjenganger. Man kan riste på hodet av dem eller rive seg i håret i frustrasjon. Men fremfor alt er disse løgnene en påminnelse om hvor fortvilet situasjonen er for den avhørte. Når en drapssak er kommet så langt som til at det blir tatt ut siktelse, er det et desperat menneske vi sitter overfor i avhørsrommet. Og desperate mennesker er nesten alltid slette løgnere.