Bokelskere.no

Klokka var rundt ti, solen var på vei ned bak fjellene, og jeg skulle ønske jeg kunne si at det var spektakulært, at det eksploderte i farger, slik jeg visste det var beskrevet så mange steder, slik solnedganger hadde blitt skildret utallige ganger opp gjennom tidene, men i stedet var den blass, nærmest fargeløs, solen gikk ned bak fjellene uten dramatikk, slik den har gjort i millioner av år, helt uten dramatikk, og fordi denne solnedgangen ikke varslet om annet enn at det kom til å bli mørkt, at folk skulle gå og legge seg, nettopp derfor måtte jeg sette meg ned på benken utenfor hotellet og følge den helt til mørket omsluttet fjellene, byen, vannet, hjortene, trærne, meg.